Høstseilas til Son

Losen Nils Andersen

Nils Andersen (1847 - 1905) var los i Vestfold med hjemmehavn i Middelborg ved Årøysund på Nøtterøy. Losskøyta som i dag heter West Wind ble bestilt hos Colin Archer i desember 1888, bygget på hans verft på Tollerodden i Larvik og ble levert sommeren 1889. Båten figurerer i Colin Archers arkiver som Baad 36, tegning nr 119 og bar opprinnelig navnet Dagny.

Nils Andersen byttet båt ofte og allerede våren 1892 ble båten leid ut til tollvesenet hvor den ble satt i tjeneste som kryssbåt. Tollvesenets registre er mangelfulle og tiden som tollkrysser er sparsomt dokumentert.

Johan E. Andersson

I 1910 ble West Wind kjøpt av Johan E. Andersson fra Långedrag utenfor Göteborg. Han seilte den med en noe større rigg enn den har i dag, med et seilareal på 102 kvm. I følge segelsälskapet Frams arkiver ble seilarealet gradvis redusert, først til 80 kvm (noe mindre enn vi seiler med i dag), og i 1937 til 55 kvm. Det er usikkert når båtens første hjelpemotor ble satt inn, men reduksjonen i seilareal kan henge sammen med en slik installasjon, slik vi har sett på andre seilbåter fra den tiden.

Under seilas på Bohuslän-kysten kommer vi stadig i kontakt med folk som kjenner igjen båten og er sikre på at hun har vært medlem av GKSS og Segelselskapet Fram før krigen. Andersson solgte West Wind i 1946 til en ikke navngitt lege.

Erik Jonsson

I 1949 ble båten solgt videre til en apoteker fra Malmö som het Erik Jonsson. Han hyret Oskar Jonssons Törrdocka på Kollandsö på Vänern til å skifte skroget over dekk med nytt fribord, nytt dekk og ny innredning. Det ble lagt ned 3 240 timer i restaureringen, totalregningen fra verftet lød på 13 529 kroner. Se faktura for jobben her


Elmar Moltke Nielsen

I 1968 kjøpte den danske arkitekten Elmar Moltke Nielsen båten av Jonsson og West Wind fikk hjemmehavn i Århus.
Moltke Nielsen var en aktiv seiler og hadde båten til han døde i 1997. Moltke Nielsen gjorde ingen store endringer
på båten, men gjorde flere store jobber på den, som bytte av motor, bytte av stevner og 30 meter hudplank i
undervannsskroget.

 

Truls Alnes Antonsen

Moltke Nielsens familie var opptatt av å få båten tilbake til Norge fordi den hadde sin opprinnelse her. Jeg kjøpte båten våren 1998 og hentet en båt som var fullastet med alt det utstyret som samler seg opp gjennom 30 års eierskap. Inkludert i utstyret var også de av forrige skippers personlige eiendeler som hørte til om bord; regntøy, sydvester, såpe og tannkost. Vi følte at gamleskipper "Molle" var med oss på den våte ferden hjem over Skagerak.

Etter en grundig oppussing og nating av dekk flyttet jeg om bord i august 1998, og satte kursen for Stavanger hvor jeg studerte. Sommeren etter seilte vi West Wind hjem til Oslofjorden hvor båten fortsatte å fungere som hybel.

De første 4 somrene jeg hadde West Wind gikk det mye tid på å pusse opp og oppgradere båten. Arbeidet startet i
påsken og pågikk gjerne gjennom sommeren med sesongstart i august. Motoren er byttet, 60 % av dekket er byttet, rekke og skandekk er byttet.

I 2002 ble jeg hedret med Seilskøyteklubben Colin Archers Bevaringslogg for jobben som var lagt ned i båten til da. Vinnerne av Bevaringsloggen skal skrive noen ord om jobben de har gjort med båten sin. Mitt bidrag i loggboken kan du lese her.

West Wind er i dag i god stand, og gjør en god jobb som familiebåt med hjemmehavn på Børsholmen i Asker. Båten er aktivt med i Seilskøyteklubben Colin Archers arrangementer og klubbmiljø.

 

Colin Archer

Colin Archer på arbeidsrommet på Tollerodden

Colin Archer vokste opp i Larvik og vandret mye bryggelangs på Skottebrygga. Der fulgte han med på losene som var innom havna med ærender hos losoldermannen i Larvik. Losene var alle unggutters helter på den tiden og ble ansett som litt av noen tøffinger.

Etter hvert la han merke til at utskiftingen blant losene var stor, mange av dem ble borte på havet. Losene var dyktige sjøfolk og Colin Archer mente det måtte være redskapen deres det var noe galt med. Archer satte seg fore å konstruere båter som var sikrere enn de båtene losene hadde brukt til da.

Allerede i 1870 bygde han sin første losskøyte. De første losskøytene hans tok utgangspunkt i Hvalerskøytene som en del av losene brukte. Han videreutviklet dem ved å gå opp i størrelse, erstattet spririggen med gaffelrigg, bygget skroget i kravell i stedet for klinket og tok etter hvert i bruk utvendig jernkjøl. Losene var skeptiske til nyvinningene, særlig var de skeptiske til at det skulle henge ett tonn eller to med jern under båtene deres, men de lot seg etter hvert overbevise om at Archer hadde noe å fare med.

Colin Archer var ikke redd for å eksperimentere. I en leveranse til det finske losvesenet i 1875 konstruerte han båter med vannballast, for å få den stabiliteten han ønsket, men samtidig klare å bygge båter som ikke stakk for dypt for de grunne farvannene innerst i Bottenviken.

På begynnelsen av 1890-tallet engasjerte Archer seg sterkt i redningssaken og var med å stifte Norsk Selskap til Skibbruddnes Redning. Han konstruerte og bygget de fleste av de første generasjonene redningsskøyter som ble tatt i bruk av selskapet. Redningsselskapet hedret hans innsats med å kalle opp en av de første redningsskøytene som ble tatt i bruk etter han, den bærer navnet RS1 Colin Archer.

Mange av de båtene Colin Archer konstruerte og bygget finnes fortsatt i dag. Jeppe Jul Nielsen har laget en liste over gjenværende båter på sin hjemmeside.